Jeg er ganske ivrig europeer - jeg har bodd i forskjellige land i Europa i en årrekke, jeg jobber fulltid med EU, mange av vennene mine jobber også fulltid med EU.
Jeg er stor tilhenger av EØS, men også stor tilhenger av å bruke vetoretten vi har i EØS mer aktivt. Postdirektivet, for eksempel, skulle aldri ha vært innført i Norge etter min mening.
Jeg ville ikke stemt for norsk medlemskap i EU om det var valg i dag. Til dels EØS er en rimelig god deal for oss, så jeg ser ingen grunn til å endre kurs. Det vi mangler i representasjon i Brussel kan vi veie opp for med myk makt og nasjonal selvråderett - samt mer aktiv bruk av vetoretten når nødvendig.
Til dels er jeg skeptisk til Norsk EU-medlemskap fordi jeg tror både Norge og Europa kan oppnå mer med Norge på utsiden. Norsk diplomati står ganske sterkt i global sammenheng, som vi har sett for eksempel i fredsprosessen Colombia. Noe av grunnen til dette er så klart at vi har dyktige og tålmodige diplomater, men det hjelper også at vi er relativt blokkuavhengige. Vi kan møte opp til forhandlingsbordet ikke som en del av EU, men som et selvstendig land som ikke er formelt tilknyttet Frankrike eller Tyskland eller andre land som potensielt har kompliserte forhold med forhandlingsparter internasjonalt.
Det er viktig for meg at vi fortsetter å være del av Schengen, at vi bidrar til Europeisk forsvarssamarbeid om det skulle bli aktuelt, og at vi fortsetter å være tett økonomisk knyttet opp mot Europa. Men alt dette kan vi oppnå uten fullt medlemskap.
Også er jeg fra en familie av bønder. Jeg ville blitt arveløs om noen fant ut at jeg var tilhenger av Norge inn i EU.